Brannvernsplan

 BRANNVERN I SOLTUNET SKYTTA BORETTSLAG

Styret er pliktig til å utarbeide brannvernsplan for borettslaget og har som ledd i dette arbeidet utarbeidet branninnstruks. Dette er hengt opp søppelskurene. Videre er det utarbeidet retningslinjer for forebygging av brann samt aksjonsplan ved branntilløp. Brannvernsplanen er basert på risikovurdering utarbeidet av styret. Risikovurderingen skal gjennomgås av styret minimum en gang per år og ved forhold i borettslaget som påvirker risikovurderingen.
1. BRANNFARLIG AVFALL

Borettslagets brannskur skal ikke benyttes for å kvitte seg med brannfarlig avfall.

Romerike avfallsforedling (ROAF) er forpliktet til å ha mottak for farlig avfall for husholdninger og bedrifter med mindre mengder. ROAF tilbyr følgende leveringsmuligheter for farlig avfall:

 Alle gjenvinningsstasjoner har gratis mottak for inntil 30 kg farlig avfall fra husholdningene.

 Rød boks er et system hvor hver enket husstand får utlevert en rød plastboks for farlig avfall og småelektronikk. ROAFs miljøbil kommer til annonserte steder 1 – 2 ganger per år, og boksen kan leveres der. Boksen kan også leveres til en av gjenvinningsstasjonene.

For mer informasjon om henting av farlig avfall se ROAFs hjemmesider:

http://www.roaf.no/hentetider-for-farlig-avfall-2012.4983931-197555.html

Alternative mottaksplasser er Haraldsrud gjenbruksstasjon ved Brobekk i Oslo, samt Bøler avfallsdeponi.

2. OPPBEVARING AV BRANNFARLIG VÆSKE OG GASS

Propan, bensin, rødsprit, lynol o.l. er væsker som karakteriseres som svært brannfarlige. Det er derfor viktig at oppbevaring av brannfarlig væske skjer forsvarlig, og på en slik måte at det ikke oppstår fare for brann eller eksplosjon. Styret oppfordrer beboere om å unngå/minimere oppbevaring av brannfarlig væske i boenhetene. Eventuell oppbevaring bør imidlertid kun skje i rom med god utlufting. Brannfarlig væske må ikke oppbevares i rom, eller på sted som benyttes som rømningsvei under brann

. Brannfarlig gass skal ikke oppbevares på loft. I boenhet kan det oppbevares inntil: – 55 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 – 10 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2 I garasje, i utvendig bod, båthus eller lignende kan det for personlig bruk oppbevares inntil 90 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 50 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2

Mengder og andre bestemmelser finnes i forskrift håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff. Det henvises for øvrig til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps hjemmesider www.dsb.no.

3. VEDLIKEHOLDSPLIKT FOR BRANNVARSLERE

Den enkelte beboer er ansvarlig for å teste røykvarsleren og skifte batteri jevnlig.

Røykvarslere bør testes minst en gang per måned og hver gang du har vært bortreist over lengre tid. Du kan bruke en pinne eller lignende for å gjøre det enklere å nå opp. I tillegg til å teste røykvarsleren med testknappen, bør du med jevne mellomrom teste med røyk. Du kan f.eks. blåse røyk fra en fyrstikk eller et stearinlys mot røykvarsleren. Dersom røykvarsleren ikke reagerer med nytt batteri, er røykvarsleren defekt og må skiftes ut snarest. Batteriet bør vanligvis skiftes en gang pr år, men det finnes batterier som varer lengre. De fleste røykvarslere lager korte og svake pip når batteriet begynner å bli dårlig. Du må da skifte batteri så snart som mulig. En god løsning er å montere spesielle røykvarslere som kobles til strømnettet. Røykvarslere bør minst en gang i året rengjøres for støv og smuss.

4. VEDLIKEHOLDSPLIKT BRANNSLOKNINGSAPPARAT

Alle boenheter skal ha et ABC pulverapparat som ble levert ifm oppføring av boligene. Det er den enkelte beboers ansvar å foreta løpende visuell kontroll av apparatet, mens styret organiserer den øvrige vedlikeholdsplikten. Sistnevnte innebærer at pulverapparat må leveres inn til service hvert tiende år og kontroll hvert femte år.

Den visuelle kontrollen består i følgende:

 Påse at slokkeren er plassert på angitt sted (definer av beboer)

 Slokkeren er lett tilgjengelig og godt synlig

 Slokkerens bruksanvisning er leselig.

 Sjekke om slokkeren har synlige skader.

 Sjekke at sikringsplinten er intakt og plombert.

 Kontrollere om datoen for kontroll/service er gått ut.

 Kontrollere at det ikke er fremmedlegemer i utløpsdysen på slokkeren.

 Pulverslokkeren snus på hodet og holdes mot øret i 5 til 10 sek. Da skal man kunne høre/føle at pulveret er løst/flyktig.

 At trykkindikator peker på det grønne feltet.

Styret anbefaler beboere om å vurdere anskaffelse av alternativt slokkingsutstyr som vannslange (ferdig tilkoblet), spray (mtp barn, matbrann, etc), brannteppe.

5. FYRVERKERI

Fyrverkeri på borettslagets område er strengt forbudt. Det oppfordres også til å holde seg på avstand fra gasstankene.

6. PARKERING

Ved branntilløp kan det være avgjørende for slukningsarbeid at utrykningskjøretøy når frem til brannstedet uten hinder. For å unngå at utrykningskjøretøy ikke kommer frem til brannstedet er det viktig at det man kun parkerer innenfor oppmerkede parkeringsplasser. Vi oppfordrer også om å varsle ansvarlig for feilparkerte biler og eventuelt styret dersom feilparkering gjentar seg.

7. BRANN I BORETTSLAGET

Ved brann i borettslaget skal branninstruksen følges. Herav følger det også at styrets formann eller brannvernsansvarlig skal varsles. Det er utarbeidet egen instruks for disse tilfelle branntilløp. Deres oppgave er blant annet å bistå med informasjon og eventuelt ta ledelsen for evakueringsarbeid før eventuelt utrykningskjøretøy har ankommet brannstedet. De vil bære en gul vest for å være så synlig som mulig.

Styret oppfordrer at alle som har behov for hjelp til evakuering om å melde dette til styret med tanke på informasjon til brannvesen ved en reell hendelse.

8. GASSLEKKASJE

Utendørs

På høyre side ved innkjørselen til Myrullgrenda er det fire nedgravde gasstanker som forsyner borettslagene Soltunet, Seterhaugen og Myrlia. Gasstankene er ikke plassert på borettslagets eiendom. Det er Norsk Gassnett som er ansvarlig for det utvendige forsyningsanlegget og som er pliktig til å utføre nødvendig kontroller og vedlikehold av dette. Ved eventuell gasslekkasje vil imidlertid borettslaget bli berørt som følge av den nære beliggenheten. Ved gasslekkasje eller mistanke om dette skal Norsk Gassnett og Brannvesenet varsles. Tlf Norsk Gassnett er 22 70 90 45.

Innendørs

Gasslekkasje innendørs kan medføre eksplosjonsfare. Hvis du merker gasslukt eller er usikker på om det kan være lekkasje, skal du stenge gasstilførselen med kranen i det utvendige gasskapet. Borettslaget har inngått vedlikeholdsavtale med Alfa Olis Gass & VVS AS om service på gasspeiser. Nevnte selskap kan benyttes til særskilt oppfølging ved mistanke om lekkasje/feil på gasspeis. Dette må imidlertid bekostes av den enkelte beboer. Tlf.nr. til Alfa Olis Gass & VVS AS er 23 24 40 30.

9. BRANNØVELSE

Styret oppfordrer alle beboere om å gjennomføre brannøvelse hjemme. Ved en brannøvelse bør man sikre seg at alle beboere gjør seg kjent med rømningsvei og slukningsapparater. Ved brann oppstår fort panikk. Ved brann går ofte strømmen. Man må dermed være beredt på at det blir mørkt og røykfylt. Det er derfor særdeles viktig å vite hvor man finner lommelykt, slukkeutstyr og har klart for seg nærmeste rømningsvei. Gjennomgå også branninstruksen utarbeidet av styret.

Sjekkliste for brannøvelse:

 Gjennomgå brannsikkerhetsinstruksen

 Gjennomgå indikasjoner på brann, teste røykvarslere

 Gjennomgå varslingsrutiner (beboere, 110, naboer, styret)

 Gjennomgå plassering og bruk av brannslokkingsutstyr – eventuelt også teste

 Gjennomgå og eventuelt teste rømningsveier og møtesteder

 Gjennomgå plassering av lommelykt/hodelykt, husnøkler til å komme seg ut

 Hva hvis…(du er alene, matbrann, …)

Øvelse bør fra tid til annen også gjennomføres på natten.

10. BRANNVERNINSPEKSJON

Videre oppfordrer at følgende gjennomføres ved brannøvelse:

 Test røykvarsleren med røyk eller ved å bruke testknappen og eventuelt bytt batteri

 Test jordfeilbryter i sikringsskapet

 Se etter svimerker i støpsler, kontakter, lamper og lignende

 Undersøk om det er svimerker eller sterk varmgang i sikringsskapet

 Rengjør kjøkkenvifta for brannfarlig fett

 Visuell vedlikehold av brannslokningsapparat.

 Gjennomgå borettslagets branninstruks.

11. RØMNINGSVEI

Hovedkravet til rømningsveier fra boliger (boenheter) er at det skal være minst én utgang fra hver boenhet. En leilighet med loft eller to bebodde etasjer, skal ha alternative rømningsmuligheter fra annen etasje/loftet. Hovedrømningsvei fra øvre plan er innvendig intern trapp ned og ut til det fri på bakkeplan. I tillegg må det være en alternativ rømningsvei fra øvre plan.

Alternative rømningsveier

Vindu eller balkong kan være alternativ rømningsvei fra øvre plan. Avstanden fra nedkant av vinduet eller fra balkongen til planert terreng kan maksimalt være 5 meter. Vindu som skal være rømningsvei må oppfylle disse minstemålene: – fri bredde 0,5 m – fri høyde i åpningen 0,6 m – summen av fri bredde og fri høyde 1,5 m Utvendig fast montert stige som rømningsvei Ved høyder over fem meter er det krav til stige. Den faste stigen må være enkel å ta i bruk. Den må enten monteres minimum to meter fra vinduer i etasjen under, eller det må være en beskyttende flammeskjerm mellom stigen og vinduet. Flammer som sprenger ut av et underliggende vindu vil gjøre det umulig å benytte stigen hvis den er montert for nær vinduet.

Styret oppfordrer alle som har eller har planer om å innrede loftsetasjen om å påse at det finnes alternativ rømningsvei som tilfredsstiller ovennevnte krav.